Panna cotta med rogneblader

De nyutsprungne bladene på rognebærtreet smaker som mandler. Hvert år når bladene spretter ut bruker jeg å sanke med meg noen for å lage denne deilige isen.

I år har jeg blitt inspirert av Kristine i Tankekilden og laget en skikkelig god panna cotta med rognebærblader. Tror det er den beste panna cottaen jeg noen gang har laget. Kan du tenke deg noe så godt som panna cotta med smaken av mandel? Nam!

Jeg brukte kokosmelk da jeg lagde panna cotta, men du kan også bruke kremfløte eller havrefløte som Kristine har brukt. Originaloppskriften til Kristine finner du om du trykker på denne linken her.

Her får du min oppskrift:

5 dl kokosmelk

3 dl nyutsprungne rogneblader

3 ts kokosblomstsukker

1/2 ts vaniljepulver

en klype salt

3 ts gelatinpulver

1/2 dl vann

Sånn gjør du:

Begynn med å koke opp kokosmelken sammen med rognebladene. La dem trekke i 5 minutter før du tar gryten av platen. Så lar du blandingen stå å avkjøle seg helt, det tar ca 2-3 timer. Du kan også sette den i kjøleskapet om du vil. Når det er helt avkjølt siler du av rognebladene. Så tar du og blander vann og gelatinpulver i ei gryte og lar det svelle litt før du tilsetter kokosmelkblandingen. Varm forsiktig mens du rører godt slik at gelatinpulveret får løst seg godt opp. Det skal ikke kokes. Så tilsetter du kokosblomstsukker, vaniljepulver og salt og rører godt. La det avkjøle seg litt før du heller over i små porsjonsformer. Settes kaldt til panna cottaen har stivnet.

Panna cotta med rogneblader

Hvis du vil kan du varme noen bær og helle over som saus, det smakte skikkelig godt.

Mjødurt, “Nordens Vanilje”

Det har vært litt stille fra meg den siste tiden rett og slett fordi jeg koser meg hjemme med lillebror, men i går da vi gikk oss en tur på Keiservarden kom jeg over masse Mjødurt og da ble jeg inspirert til å plukke litt og dele litt om Mjødurt med deg 🙂

 

 

Mjødurt er vanlig å finne over hele landet og den vokser ofte i fuktige steder i skog og enger eller ved bekker og vann. Lukten av mjødurt er helt fantastisk og kan minne litt om en blanding av vanilje og mandel. Mjødurt blir faktisk kalt “Nordens vanilje”.   Jeg fikk plukket med meg en fin bukett med blomster hjem som nå ligger til tørk i dehydratoren. Har du ikke dehydrator kan du tørke dem i stekovnen på 50 grader over natten. Bladene kan også brukes, men det er best å plukke de unge bladene og blomstene. Mjødurt inneholder mye vitamin c.

Blomstene kan brukes til mye forskjellig. Du kan lage både te, saft, sirup av friske blomster eller du kan tørke dem og bruke som smakstilsetning i ulike matretter hvor du ellers ville brukt vanilje. Tørkede blomster kan også brukes som te.

Mjødurt er en bitter og søt urt. Den virker avkjølende og opptørkende. Den har mange gode egenskaper og kan blant annet brukes som smertestillende. Den er også betennelsesdempende, syrenøytraliserende, kan brukes mot kvalme, er sårhelende, antibakteriell, lokalbedøvende og krampeløsende.

Hvis du vil lese mer om Mjødurt kan jeg anbefale deg å ta en titt på Rolv.no

 

 

 

OBS! Dersom du bruker blodfortynnende medisiner eller er allergisk mot aspirin bør du være forsiktig med å innta mjødurt.

Kilder:

www.rolv.no

 

Kake med løvetannblomster

Vi har hagen full av løvetann så da ble jeg inspirert til å lage noe godt av blomsten, nemlig kake med løvetannblomster. Kaken er uten gluten, sukker og kan gjøres helt melkefri ved å bytte ut klarna smør med for eksempel kokosolje eller kokosrasp.

Viste du forresten at hele løvetannplanten er spiselig? Både roten, stilken, bladene, knoppene og blomsten kan spises. Løvetann er bra for fordøyelsen da den inneholder en del bitterstoffer og bladene kan brukes som ruccola i salater for eksempel.

Denne oppskriften er nok til ei lita kakeform. Du trenger:

3-4 dl løvetannblomster (kun den gule delen)

4 dl mandelmel

3 egg

1 – 1 1/2 dl kokosblomstsukker

1 dl smeltet klarna smør eller kokosolje (jeg bruke 0,5 dl av hver)

saften av en halv sitron

skallet av en sitron (raspes)

1 ts vaniljeekstrakt

en god klype salt

Sånn gjør du:

Begynn med å sette steikovnen på 180 grader og smør ei lita kakeform. Så tok jeg rett og slett og blandet sammen alle ingrediensene utenom løvetannblomstene i foodprosessoren. Kjør til alt har blandet seg godt sammen. Så tar du blomstene fra hverandre slik at det blir mange gule “striper” før du blander dem oppi kakerøra. Hel røra oppi kakeformen og steik i ca 20 minutter. Etter 20 minutter brukte jeg en tannpirker for å sjekke om den var ferdig. Trenger den noen minutter ekstra lar du den stå inni ovnen litt lengre. La kaken avkjøle seg litt før du serverer den. Håper det smaker! 🙂

Surkål med ville vekster

Jeg er en skikkelig sanker og har nesten alltid med meg et tomt glass, en boks eller noe annet jeg plukke i når jeg går tur på denne tiden av året. I dag var ingen unntak og jeg fant både løvetann, bjørkeskudd, bringebærblader, marikåpe og brennesle på tur i dag.

Har tidligere skrevet et innlegg om egenskapene til noen av de ville vekstene jeg plukket i dag. Du finner det her.

I dag hadde jeg lyst å lage surkål med ville vekster av det jeg plukket. Å inkludere fermentert mat og drikke i kostholdet er nok noe av det smarteste jeg har gjort for helsen min. Fermentert kål er skikkelig supermat og en helsebombe uten like. Fermentert mat og drikke er en kjempe god kilde til gode bakterier som styrker fordøyelsen vår, det gjør kroppen glad og gir masse energi. I tillegg til at næringsinnholdet i maten øker. Jeg spiser noe fermentert hver dag og helst til alle måltider.

For å lage surkål med ville vekster trenger du:

en stor økologisk kål

ca 4 dl ville vekster (for eksempel bringebærblader, bjørkeskudd, løvetannblomster, blader og/eller knopper)

1 god ss salt

Fremgangsmåten er veldig enkel og den kommer her:

Begynn med å grovraspe eller skjære kålen i biter (du kan også jukse å bruke kjøkkenmaskin om du ikke gidder å raspe). Ha kålen over i en stor bolle sammen med saltet og de ville vekstene. Kna kålen til den begynner å slippe væske og fortsett en liten stund slik at du får masse væske. Så finner du et stort, rent glass som du presser kålen godt nedi. Du bør ha fått ut såpass mye væske at all kålen dekkes godt av væsken. Et tips er å ikke fylle glasset helt opp til kanten fordi når fermenteringsprosessen kommer godt i gang vil inneholdet i glasset stige. Jeg lar det være noen cm igjen til toppen. Så er det bare å sette på lokket og la kålen stå på kjøkkenbenken eller inni et ledig kjøkkenskap å kose seg en ukes tid før den er klar til å flyttes inn i kjøleskapet.

Vil du ha mer inspirasjon til hva du kan lage av ville vekster, sjekk gjerne ut disse blogginnleggene:

Is av rogneblader

Chips av marikåpe

Brennesle

 

Hurra for brennesle

Det er EN ting jeg savner med å bo i Stavanger (bortsett fra jentegjengen min) og det er den tidlige våren. Vi er snart i mai og her i Bodø synes jeg det går litt tregt før ting begynner å bli grønt, men i går oppdaget jeg til min store glede at brenneslen er på vei opp i hagen vår og da ble jeg så GLAD! 🙂

Brennesle er en urt som styrker kroppen. Den er rik på mineralene kalium, magnesium, kalsium og jern. Og også vitamin C og K. Rolv Hjelmstad skriver på sin side at tradisjonelt har nesle vært brukt som styrkemiddel om våren for å øke energien og næringsomsetningen. Brennesle stimulerer fordøyelsen og kan være gunstig å bruke ved fordøyelsesplager som for eksempel oppblåsthet og diare.

Det sies også at den kan øke blodprosenten og stimulere melkeproduksjonen til ammende kvinner, men andre ord perfekt for meg som er gravid og skal i gang med amming igjen når baby er født.

Det beste er å plukke brennesle tidlig om våren når skuddene er ca 15 cm høye, men du kan høste brennesle hele sommeren om du klipper av toppskuddene. Eventuelt så kan kan planten også klippes helt ned for så å høste jevnlig etterhvert som den vokser. Det er lurt å bruke hansker du høster for å unngå å brenne deg.

Vil du har litt inspirasjon til hva du kan lage av brennesle finner du to oppskrifter her:

Smoothie med brennesle

Skvalderkål og brennelsesuppe

Du kan også koke bladene som spinat, forvelle dem eller lage urtete (både på ferske eller tørkede blader). Bladene kan også tørkes og pulveriseres.

Er ikke bare brennesle jeg ser frem til å plukke, men også løvetann, bringebærblader, marikåpe, bjørkeskudd, granskudd og mye mer. Ble du inspirert til å gå ut å plukke det naturens spisskammer har å by på om våren?