Hvordan tappe bjørkesevje?

Hvordan tappe bjørkesevje?

I år fikk jeg endelig prøvd meg på å tappe bjørkesevje. Har hatt lyst til det i flere år, men av ulike årsaker har det ikke passet før nå. 

Bjørkesevje kan du tappe fra bjørketrærne om våren når all snøen rundt bjørketreet har smeltet og telen i jorda har sluppet taket. Her i Bodø er det i slutten av april som er det «perfekte» tidspunktet for tapping av bjørkesevje, men det vil variere litt ut fra hvor i landet du bor og hvor tidlig våren kommer der du bor. 

For deg som ikke har hørt om bjørkesevje eller bjørkesaft som det også kalles for så er det altså vann fra bakken som fraktes oppover i bjørketreet via røttene. Videre fra røttene så fraktes vannet videre opp mellom barken og veden før det ender opp ute i greinene hvor det dannes knopper og skudd. 

Bjørkesevje smaker som svakt søtet vann og inneholder 1% bjørkesukker. Det sies at bjørkesevje er veldig rikt på mineraler og antioksidanter. Før i tiden ble bjørkesevje kalt for «Gudedrikk».

For å tappe bjørkesevje trenger du:

  • En drill
  • En slange (vi brukte en gammel hageslange som kappet til)
  • Ei tom flaske eller bøtte med lokk
  • Noe til å plugge igjen treet når du er ferdig (vi spikket en pinne som passet inn i hullet)

Så over til selve tappingen: 

  • Først må du finne deg et bjørketre. Bruk drillen til å borre et hull ca 80 cm over bakken. Du borrer hullet på skrå oppover ca 4-5 cm inn i treet. Du vil allerede nå se at det piler litt væske ut fra treet der du bordet et hul. 
  • Så setter du inn den ene ende av slangen og fester den andre enden oppi ei flaske eller bøtte. 
  • Nå lar du dette stå til neste dag. Da drar du tilbake til den samme bjørka og sjekker hvor mye som er kommet. 
  • Når du avslutter tappingen er det viktig å tette hullet med noe, for eksempel en pinne eller kvist som passer inn i hullet slik at det blir tett.

Fersk bjørkesevje bør drikkes i løpet av noen dager da den ikke har så lang holdbarhet. Du kan også fermentere den. Får du veldig mye kan du for eksempel koke den ned til sirup.

Lykke til! 🙂

Skvalderkål og brenneslesuppe

Skvalderkål og brennesle er “ugress” som de allere fleste har i hagen sin. I morgen skal Simon og jeg ut på tur å plukke skvalderkål og brennesle for å lage denne deilige suppen. Oppskriften fikk jeg av Nanette Böhm som står bak Jordnær Hudpleie.

  

Ingredienser:

2 knyttnever brennesle blader

2 knyttnever skvalderkål

litt løpstikke

3 ss smør

1 hvitløksfedd

1 stor løk

2 ss mel (Nanette brukte kastansje mel, men det funker nok like bra med andre melsorter)

1 liter kraft

salt og pepper

1 dl rømme eller fløte

Tilberedning:

Hvis du vil servere suppen med egg, anbefales å koke eggene først. Kutt løk og hvitløk i grove biter og fres i smør i en kasserolle. Tilsett melet og brun over svak varme. Tilsett kraften og la det koke i 5 min. Kutt bladene av brennesle, skvallerkål og løpstikke. Tilsett alt grønt og la det koke i 10 min. Hell inn fløte eller rømme og kok opp en gang til. Kjør suppen jevn med en stavmikser.

Dekorer med diverse spiselige blomster.

Håper det smaker!

Hvis du vil lage en melkefri variant kan du erstatte smør med klarnet smør/ghee og bruke kokosmelk eller havrefløte i stedet for vanlig fløte.

Spiselige ville vekster

Jeg synes denne tiden av året er så fin. De siste dagene har våren kommet for fullt her i Bodø og man kan tydelig se at gresset blir grønnere for hver dag som går. I dag har vi vært på tur i skogen sammen med et vennepar og deres barn og plukket spiselige ville vekster. Vi plukket marikåpe, bjørkeblader, løvetannblader, blader fra rognebærtreet og brennesle.

Marikåpe (også kalt nordens spinat) :

Marikåpe er en veldig vakker plante synes jeg. Spesielt når den har en vanndråpe liggende oppi seg. Disse vanndråpene ser ofte ut som dugg eller en regndråpe, men ofte så er dette vann som planten skiller ut selv. Bladene inneholder bitterstoffer, garvestoffer og salisylsyre. Det sies også at marikåpe er en kvinneurt fordi den har en balanserende og regulerende effekt på oss kvinner. Ved graviditet anbefales det å drikke te av marikåpe for å styrke livmoren og for å stimulere til produksjon av morsmelk (marikåpe anbefales ikke tidlig i et svangerskap). Bladene til marikåpe kan spises i salater, de kan anvendes som spinat eller du kan lage chips av dem.

Bjørkeblader:

Bjørkebladene inneholder bitterstoffer, vitamin C, kalium, eterisk olje, saponiner, garvestoffer og antioksidanter. De har en betennelsedempende effekt, avgifter kroppen og kan brukes mot urinveisplager. Te av bjørkeblader stimulerer utskillingen av galle og kan være kolesterolsenkende. Før i tiden var det vanlig å drikke te av bjørkeblader som en blodrensende kur på våren.

Løvetann:

Løvetann er en plante de fleste har i hagen sin og den blir ofte sett på som et ugress, men faktisk så er den en ganske så sunn plante. Hele planten kan spises (blomsten, knoppene, bladene, stilken og roten). I fjor lagde jeg løvetanngele av blomstene. Det tenker jeg å lage i år også, men her i Nord-Norge så kommer våren litt senere så det blir nok litt utpå våren når blomstene kommer frem. I dag var det kun bladene som ble plukket. Løvetann er veldig bra for fordøyelsen fordi den inneholder en del bitterstoffer som stiumulerer til produksjon av magesyre. Den er også rik på mineraler som kalium og jern, magnesium, B og C vitamin. Løvetann har en vanndrivende effekt og kan også hjelpe mot forstoppelse. Bladene er veldig fine å bruke i salat i stedet for ruccola. De kan også kokes og brukes som spinat. Røttene kan vaskes og kokes eller de kan tørkes. Te av løvetann er også veldig godt.

 

Rogn:

Bladene på rogn treet kan brukes både friske og tørket. Bærene modnes ikke før i september og har en veldig bitter og sur smak. Jeg plukket bladene fordi jeg vil lage is av dem. Is med rogneblader gir en veldig mild og god smak av pistasje. Bladene bør plukkes på våren når de er unge og friske. Oppskrift på is av rogneblader kommer til uken.

Brennesle:

Brennesle er en urt som ses på som et ugress av de aller fleste, men den har også veldig mange positive helseeffekter. Brennelse innholder C og K vitaminer og mineralene magnesium, kalsium, kalium og jern. Planten inneholder også mye klorofyll. Det er en urt som styrker immunforsvaret, er avgiftende, rensende, betennelseshemmende, stimulerer melkeproduksjonen dersom man ammer og den er bra for hud og hår. Som matplante er brennelsen best å bruke nå på våren. Den bør plukkes før den blir for høy, når den er rundt ca 15 cm. Bladene kan brukes som spinat i supper, smoothies og lignende. Brennesle kan også tørkes og pulveriseres. Dette pulveret kan brukes i matlaging. Man kan også koke te av planten.

 

Brenneslesmoothie

Brenneslen er her! Brennesle er en urt som ses på som et ugress av de aller fleste, men den har også veldig mange positive helseeffekter. Brennelse innholder C og K vitaminer og mineralene magnesium, kalsium, kalium og jern. Planten inneholder også mye klorofyll. Det er en urt som styrker immunforsvaret, er avgiftende, rensende, betennelseshemmende, stimulerer melkeproduksjonen dersom man ammer og den er bra for hud og hår.

(bildet er lånt fra rolv.no)

Som matplante er brennelsen best å bruke nå på våren. Den bør plukkes før den blir for høy, når den er rundt ca 15 cm. Bladene kan brukes som spinat i supper, smoothies og lignende. Brennesle kan også tørker og pulveriseres. Dette pulveret kan brukes i matlaging. Man kan også koke te av planten. I dag lagde vi brenneslesmoothie til lunsj.

I smoothien hadde vi:

  • Avokado
  • ½ banan
  • bringebær
  • kokosyogurt
  • kollagen
  • lechitin
  • MCT olje
  • Vann
  • Og brennesle så klart

Smoothien ble godkjent av min største kritiker 😉

PS: Brennesle er også fin å lage gjødsel av til kjøkkenhagen.

 

 

 

http://www.rolv.no/urtemedisin/medisinplanter/urti_dio.htm