Hurra for brennesle

Det er EN ting jeg savner med å bo i Stavanger (bortsett fra jentegjengen min) og det er den tidlige våren. Vi er snart i mai og her i Bodø synes jeg det går litt tregt før ting begynner å bli grønt, men i går oppdaget jeg til min store glede at brenneslen er på vei opp i hagen vår og da ble jeg så GLAD! 🙂

Brennesle er en urt som styrker kroppen. Den er rik på mineralene kalium, magnesium, kalsium og jern. Og også vitamin C og K. Rolv Hjelmstad skriver på sin side at tradisjonelt har nesle vært brukt som styrkemiddel om våren for å øke energien og næringsomsetningen. Brennesle stimulerer fordøyelsen og kan være gunstig å bruke ved fordøyelsesplager som for eksempel oppblåsthet og diare.

Det sies også at den kan øke blodprosenten og stimulere melkeproduksjonen til ammende kvinner, men andre ord perfekt for meg som er gravid og skal i gang med amming igjen når baby er født.

Det beste er å plukke brennesle tidlig om våren når skuddene er ca 15 cm høye, men du kan høste brennesle hele sommeren om du klipper av toppskuddene. Eventuelt så kan kan planten også klippes helt ned for så å høste jevnlig etterhvert som den vokser. Det er lurt å bruke hansker du høster for å unngå å brenne deg.

Vil du har litt inspirasjon til hva du kan lage av brennesle finner du to oppskrifter her:

Smoothie med brennesle

Skvalderkål og brennelsesuppe

Du kan også koke bladene som spinat, forvelle dem eller lage urtete (både på ferske eller tørkede blader). Bladene kan også tørkes og pulveriseres.

Er ikke bare brennesle jeg ser frem til å plukke, men også løvetann, bringebærblader, marikåpe, bjørkeskudd, granskudd og mye mer. Ble du inspirert til å gå ut å plukke det naturens spisskammer har å by på om våren?

Løvetann

Jeg har lyst til å bli flinkere til å bruke det som vokser rundt oss i hagen, skogen og ellers i naturen som mat. Det er så mye av det som egentlig blir sett på som ugress som er fult mulig å spise. Tidligere denne uken har jeg endelig “fått tid til” å lage noe som jeg har tenkt på i flere år. Nemlig løvetanngele! Løvetann er så mye mer enn ugress. Det er faktisk ganske sunt å spise. Man kan bruke både roten, bladene og selve blomsten.

 

 

  • Løvetann er veldig bra for fordøyelsen fordi den inneholder en del bitterstoffer som stimulerer til produksjon av magesyre.
  • Løvetann er bra for galle og leveren. Roten er den som har størst virkning på lever og galle
  • Løvetann har en vanndrivende effekt
  • Løvetann hjelper mot forstoppelse
  • Løvetann kan også være blodtrykkssenkende
  • Løvetann kan brukes til å rense sår
  • Løvetann inneholder mye magnesium, kalium og jern i tillegg til betakaroten, B og C vitaminer

 

 

En formiddag tidligere denne uken gikk Simon og jeg ut i hagen for å plukke løvetann. Vi plukket ganske masse fordi vi hadde tenkte å lage te og bruke litt i middagen i tillegg til å lage gele. De fleste av oppskriftene på løvetanngele som jeg fant på nett inneholder veldig mye sukker og jeg ville lage en variant som ikke er så søt. Løvetann har en litt bitter smak, men smakte meg frem til en blanding som ble akkurat søt nok uten for mye bitterhet. Du kan jo ha i mer søtning etter dine smaksløker og bytte ut honning og lønnesirup med andre søtninger dersom du vil det.

 

 

Løvetanngele:

Ca 1 liter løvetann

1,5 liter vann

2 ss honning

1 ½ ss lønnesirup

6 ss gelatin

 

 

Sånn gjør du:

Begynn med å koke opp vann med løvetenner i. Da det hadde kokt opp lot jeg det stå å småkoke i 15 min. La det avkjøles litt før blomstene siles av. Så rører du inn søtning og gelatin og heller geleen over i passende glass for avkjøling.

 

 

Løvetanngele passer veldig godt sammen med ulike kjøttretter.

 

 

En annen ting jeg har veldig lyst til å lage av løvetann er tinktur av røttene, men vi får se om det blir i år eller til neste år 😉

 

 

Kilder:

http://www.rolv.no/urtemedisin/medisinplanter/tara_off.htm

 

 

 

 

Spiselige ville vekster

Jeg synes denne tiden av året er så fin. De siste dagene har våren kommet for fullt her i Bodø og man kan tydelig se at gresset blir grønnere for hver dag som går. I dag har vi vært på tur i skogen sammen med et vennepar og deres barn og plukket spiselige ville vekster. Vi plukket marikåpe, bjørkeblader, løvetannblader, blader fra rognebærtreet og brennesle.

Marikåpe (også kalt nordens spinat) :

Marikåpe er en veldig vakker plante synes jeg. Spesielt når den har en vanndråpe liggende oppi seg. Disse vanndråpene ser ofte ut som dugg eller en regndråpe, men ofte så er dette vann som planten skiller ut selv. Bladene inneholder bitterstoffer, garvestoffer og salisylsyre. Det sies også at marikåpe er en kvinneurt fordi den har en balanserende og regulerende effekt på oss kvinner. Ved graviditet anbefales det å drikke te av marikåpe for å styrke livmoren og for å stimulere til produksjon av morsmelk (marikåpe anbefales ikke tidlig i et svangerskap). Bladene til marikåpe kan spises i salater, de kan anvendes som spinat eller du kan lage chips av dem.

Bjørkeblader:

Bjørkebladene inneholder bitterstoffer, vitamin C, kalium, eterisk olje, saponiner, garvestoffer og antioksidanter. De har en betennelsedempende effekt, avgifter kroppen og kan brukes mot urinveisplager. Te av bjørkeblader stimulerer utskillingen av galle og kan være kolesterolsenkende. Før i tiden var det vanlig å drikke te av bjørkeblader som en blodrensende kur på våren.

Løvetann:

Løvetann er en plante de fleste har i hagen sin og den blir ofte sett på som et ugress, men faktisk så er den en ganske så sunn plante. Hele planten kan spises (blomsten, knoppene, bladene, stilken og roten). I fjor lagde jeg løvetanngele av blomstene. Det tenker jeg å lage i år også, men her i Nord-Norge så kommer våren litt senere så det blir nok litt utpå våren når blomstene kommer frem. I dag var det kun bladene som ble plukket. Løvetann er veldig bra for fordøyelsen fordi den inneholder en del bitterstoffer som stiumulerer til produksjon av magesyre. Den er også rik på mineraler som kalium og jern, magnesium, B og C vitamin. Løvetann har en vanndrivende effekt og kan også hjelpe mot forstoppelse. Bladene er veldig fine å bruke i salat i stedet for ruccola. De kan også kokes og brukes som spinat. Røttene kan vaskes og kokes eller de kan tørkes. Te av løvetann er også veldig godt.

 

Rogn:

Bladene på rogn treet kan brukes både friske og tørket. Bærene modnes ikke før i september og har en veldig bitter og sur smak. Jeg plukket bladene fordi jeg vil lage is av dem. Is med rogneblader gir en veldig mild og god smak av pistasje. Bladene bør plukkes på våren når de er unge og friske. Oppskrift på is av rogneblader kommer til uken.

Brennesle:

Brennesle er en urt som ses på som et ugress av de aller fleste, men den har også veldig mange positive helseeffekter. Brennelse innholder C og K vitaminer og mineralene magnesium, kalsium, kalium og jern. Planten inneholder også mye klorofyll. Det er en urt som styrker immunforsvaret, er avgiftende, rensende, betennelseshemmende, stimulerer melkeproduksjonen dersom man ammer og den er bra for hud og hår. Som matplante er brennelsen best å bruke nå på våren. Den bør plukkes før den blir for høy, når den er rundt ca 15 cm. Bladene kan brukes som spinat i supper, smoothies og lignende. Brennesle kan også tørkes og pulveriseres. Dette pulveret kan brukes i matlaging. Man kan også koke te av planten.