Fermenteringskurs 4 oktober

Har du lyst å lære deg å fermentere? Da er du velkommen til å bli med på en sosial og hyggelig kursettermiddag.

Å inkludere litt fermentert mat og drikke i kostholdet ditt vil gjøre magen glad, fordøyelsen blir bedre og energinivået vil stige. Siden over 70% av immunforsvaret vårt sitter i tarmen er det viktig å spise mat som styrker tarmen. Fermentert mat og drikke inneholder masse probiotiske bakterier som er bra for tarmen din.

På dette kurset får du lage fermentert surkål, lakefermenterte gulrøtter og fermentert ketchup. Du lærer også å lage kombucha som er fermentert te.
Du får med deg 3 glass hjem med fermenterte godsaker i tillegg til en kombuchascoby slik at du kan lage din egen kombucha når du kommer hjem. Du kan også få med deg en bit av surdeigsstarteren min om du vil 😉

Det vil bli servert diverse smaksprøver på fermentert mat og drikke.
Du får også oppskrifter.Ta med skjærebrett, en skrap kniv, rasp, en stor bolle og et forkle. Råvarer og glass får du av meg.

Pris: 1195 kr per person.

Påmelding: Bindende påmelding på e-post til post@siria.no 

Av hensyn til korona vil vi selvfølgelig følge gjeldende smitterverntiltak på kurset.

Squashsuppe

Akkurat nå er squashen i sesong og vi har fått kjempe mange store, flotte squash fra Andelsgården vår her i Bodø. Jeg virkelig digger det og får aldri fremsnakket andelsgården nok. Vi høster så mye og har virkelig fått valuta for pengene spør du meg.

Så tilbake til squashen. Vi har som sagt fått veldig mye så langt i år og brukt denne fantastiske grønnsaken i alt fra lapper til lasagne, kake og i surdeigsbrød. I dag var det en nydelig squashsuppe som stod på menyen. Og vet du hva? Jeg brukte kun grønnsaker fra andelsgården og suppen er uten både gluten og melk.

Squash smaker ikke bare gode, den er også veldig næringsrik. Den inneholder masse gode vitaminer og mineraler i tillegg til fiber (prebiotika). Vitaminene og mineralene vi finner i squash er kalium, magnesium, kalsium, folsyre og vitaminene A, C og E.

I suppen brukte jeg disse ingrediensene:

1 stor squash

4 små poteter

1 løk

4 dl kyllingkraft

2 dl vann

salt

urter (løpstikke, kjørvel, salvie, oregano og persille)

Jeg liker å gjøre det enkelt når jeg lager suppe. Så jeg skjærer opp alle grønnsakene i små biter og legger dem oppi gryta sammen med kraft og vann. Lar grønnsakene stå å små koke i 20-30 minutter før jeg stavmikser alt til en jevn masse og smaker til med krydder og salt. Suppen serverte jeg med linsepasta og stekte pølsebiter fra Grøstad Gris oppi. Litt ruccola og fermentert kål på toppen, nam 🙂

SIBO

Hva er SIBO?

SIBO står for small intestinal bacterial overgrowth. På norsk bakterieovervekst i tynntarmen. Det vil si at det har blitt en økning i antallet bakterier og/eller endring i typen bakterier som er i tynntarmen. Ofte skyldes ikke dette bare en type bakterie, men det har blitt en overvekst av de ulike bakterietypene som normalt skal være i tykktarmen, i munnen eller en økning av de bakteriene som normalt bor i tynntarmen.

Tynntarmen har en veldig viktig rolle i fordøyelsen av mat og opptak av næringsstoffer. I tillegg så er tynntarmen er viktig del av immunforsvaret vårt fordi den inneholder et stort antall lymfeceller (immunceller) som hjelper til med å bekjempe infeksjoner og regulerer immunsystemet vårt. De normale tynntarmsbakteriene har viktige funksjoner som å beskytte tarmen mot patogene bakterier og sopp som inntas sammen med maten vi spiser.

 

 

SIBO er et problem fordi bakteriene forstyrrer fordøyelsen og spiser maten vår slik at kroppen ikke får tatt opp næringsstoffene. På sikt kan SIBO føre til mangler på for eksempel jern, B12 og aminosyrer. Når bakteriene har spist opp maten produserer de gasser som fører til oppblåsthet, smerter, forstoppelse og/eller diare. Bakteriene ødelegger også for fettfordøyelsen som igjen kan føre til mangel på de fettløselige vitaminene A, D, E og K og avføringen kan bli fettete. Større matpartikler kan også trenge gjennom den skadede tarmslimhinnen og kommer da over i blodbanen. Dette kan føre til matintoleranse, betennelser og på sikt autoimmune sykdommer.

 

Hvordan SIBO oppstår:

Det kan være flere grunner til at SIBO oppstår og det kommer stadig ny forskning på dette området. Årsaken er ofte kompleks. I utgangspunktet så kan alt som hemmer en eller flere av kroppens forsvarsmekanismer mot bakterieovervekst føre til SIBO. Dette er forsvarsmekaninser som for eksempel magesyre, mobilitet, immunoglobuliner i tarmvæsken og en klaff som er mellom tynn- og tykktarmen som gjør at innholdet i tarmen beveger seg nedover mot tykktarmen og ikke oppover igjen til tynntarmen.

 

 

Hvordan teste om du har SIBO:

Foreløpig finnes det ingen perfekt test for å teste om man har SIBO fordi det er vanskelig å komme ordentlig til i tynntarmen. Skal det tas prøve av midtre del av tynntarmen er den kun tilgjengelig under en operasjon. Med koloskopi kommer vi bare til i nedre del av tynntarmen og ved endoskop kommer man kun til øvre del av tynntarmen.

Det mest vanlige i dag er å bruke en pustetest. En SIBO pustetest måler nivået av hydrogen- og metangass som produseres av bakterier i tynntarmen. Disse bakteriene har kommet over i blodet og så over i lungene hvor de utåndes. Hydrogen og metan er gasser som bakterier produserer i tynntarmen. Selve testen tar 2 eller 3 timer og gassnivåene vises på en graf etterpå. Testresultatet viser ikke hvilke bakterier man har overvekst av, men gassnivåene.
Pustetesten krever litt forberedelser. 1-2 dager i forveien følger man en forberedelsesdiett og på selve testdagen drikker pasienten en sukkerløsning av glukose eller laktulose før selve testingen begynner.

 

 

 

 

Kilder:

Tunsberg Medisinske Skole

 

Specific Carbohydrate Diet (SCD)

Dette innlegget om SCD dietten er en oppfølgning til innlegget jeg skrev tidligere om SIBO. Grunnen til at jeg vil skrive litt om dette kostholdet er fordi det anbefales å gjøre kostholdsendringer ved SIBO og det er mange som velger å følge denne dietten. SCD står for Specific Carbohydrate Diet, på norsk spesifikk karbohydratdiett. Dietten ble utviklet av dr. Sidney V. Haas på 1950 tallet som brukte behandlingen mot blant annet cøliaki og andre fordøyelsessykdommer.

Å spise etter SCD vil gi fordøyelsen en boost og mange føler seg mye bedre enn de noen gang har gjort etter å ha fulgt dietten en periode.

 

Kostholdet går ut på å eliminere karbohydratkilder som korn, sukker, stivelse og prosessert mat. Det er mest vanlig å unngå:

  • Disakkarider som sukrose (sukker), laktose (melkesukker) og maltsukker
  • Polysakkarider (som stivelse)
  • Oligosakkarider av typen FOS og inulin

Man bør også være forsiktig med monosakkarider som fruktose og arabinose.

Hva kan du spise:

  • Kjøtt – alt av storfe, lam, svin.
  • Fjærkre og egg.
  • Fisk – fersk fisk, skalldyr og skjell. Fisk på boks bør helst ligge i vann (for eksempel velg tunfisk i vann fremfor tunfisk i olje).
  • Grønnsaker – helst ferske, men frosne eller på glass går også så lenge det ikke er tilsatt sukker/stivelse.
  • Alt av bær.
  • Frukt – epler, avokado, godt modne bananer, grapefrukt, kiwi, sitron, lime, mango, melon, appelsin, nektariner, papaya, fersken, ananas, pære, dadler og tørket frukt som ikke er tilsatt noe.
  • Melkeprodukter – hjemmelaget probiotisk yoghurt, smør, ghee og oster som er vellagret.
  • Nøtter – usalta mandler, pekan, hasselnøtter, paranøtter, walnøtter, cashew og vannkastansjer. Nøttesmør uten tilsetningsstoffer (helst hjemmelaget).
  • Belgfrukter – hvite bønner, sorte bønner, linser og erter. Belgfrukter bør bløtlegges over natten og skylles godt dagen etterpå kokes. De kan også spires.
  • Krydder – de fleste krydder er tillatt. Både ferske urter, tørket eller frossent.
  • Kokos, kokosolje og kokosmelk.

 

Hva du ikke kan spise:

  • Bearbeidet kjøtt, røkt kjøtt og kjøtt tilsatt nitritt
  • Bearbeidet fisk
  • Grønnsaker – poteter, søtpotet, yams, okra og grønnsaker på glass/boks som er tilsatt sukker og lignende.
  • Korn – ingen korn er tilltatt.
  • Frukt – som er på boks/glass i sukkerlake eller andre tilsetningsstoffer, fruktjus og lignende.
  • Bær – som er tilsatt sukker eller andre konserveringsmidler må man unngå.
  • Belgfrukter – soya, kikkerter, mungbønner, bønnespirer, mais og all stivelse og sirup laget av mais.
  • Melkeprodukter – yoghurter, all melk (inkludert økologisk melk), ferske og myke oster.
  • Arrowroot, maisstivelse og tapioka.

 

Her finner du link til en mer fullstendig liste over matvarer som kan spises og bør unngås.

http://www.breakingtheviciouscycle.info/legal/listing/P/

 

 

 

kilder:

http://www.breakingtheviciouscycle.info/legal/listing/P/

https://scdlifestyle.com/about-the-scd-diet/

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

Hva er SIBO?

Hva er SIBO?

SIBO står for small intestinal bacterial overgrowth på norsk BOSI (bakteriell overvekst i tynntarmen). Det vil si at bakterier som egentlig hører hjemme i tykktarmen har forflyttet seg opp til tynntarmen. Dette er bakterier som er gode å ha i tykktarmen, men de er ikke gode når de kommer opp i tynntarmen. Normalt skal det være lite bakterier i tynntarmen.

Bakterieoverveksten fører til nedsatt fordøyelse og absorpsjon av næringsstoffer, og økt produksjon av hydrogen- og/eller metangass på grunn av bakteriell fermentering. Disse gassene gir typiske symtpomer som oppblåsthet, mye luft, forandret avføringsmønster og smerter. Gassene er også med på å påvirke tarmmobiliteten. Metan gir ofte forstoppelse mens hydrogen gir diare.

Når disse bakteriene kommer opp i tynntarmen ødelegger de for fordøyelsen og absorpsjonen av næringsstoffer. Bakteriene ”spiser” opp en del av maten før den fordøyes og over tid kan dette før til mangler på for eksempel jern og B12. Etter at bakteriene har ”spist” opp maten begynner de å produsere gass som fører til en del plager og ubehag for vedkommende.

De mest vanlige symptomene på SIBO er:

• Oppblåst
• Luft i magen og raping
• Magesmerter
• Forstoppelse
• Diare
• Halsbrann
• Kvalme
• Oppkast
• Hodepine
• Utmattelse
• Muskel og ledd smerter
• Akne
• Utslett/eksem eller andre hudproblemer
• Dårlig næringsopptak

Hvordan kan jeg teste om jeg har SIBO?

En pusteprøve er i dag den mest vanlige testen man kan ta for å finne ut om man har SIBO. Pustetesten måler hydrogen- og metan gass på ulike tidspunkter etter inntak av en laktuloseløsning. Lab1 tilbyr to varianter av denne testen. En som går over 2 timer og en som går over 3 timer. Denne testen kan bestilles fra Lab1 og gjøres hjemme. Det anbefales å ta kontakt med en ernæringsterapeut eller funksjonellmedisinsk lege for oppfølgning og behandling av testresultatet.

Hvordan behandles SIBO?

Sibo behandles med urtemedisin eller antibiotika. Urter som har bakteriedrepende egenskaper er berberine, oregano, kanel, neem og hvitløk. I tillegg til behandling med urter eller antibiotika anbefales det å jobbe med kostholdet. Mange velger å følge en diett som heter Specific Carbohydrat Diet (SCD). SCD er et kosthold som utelater en del karbohydratkilder i tillegg til alle typer korn, mel, sukker og alkohol.

 

 

Kilder:

https://www.ncbi.nlm.nih.gov/pubmed/12645795
https://www.siboinfo.com/overview1.html
https://tunmed.blog/tag/sibo/