Ovnsbakte rødbeter

Rødbeter er en favoritt. De kan ovnsbakes, stekes, kokes, fermenteres, syltes, spises rå og sikkert enda mer. Nå er rødbetene i sesong og ekstra smakfulle.

Rødbeter inneholder mye antioksidanter og en egen antioksidantgruppe som heter betalain (finnes i noen andre matvarer også). I tillegg til antioksidanter finner vi vitaminene folat, B, C og E. Rødbeter inneholder også mange mineraler. De er også en god kilde til prebiotika som er mat for de gode bakteriene i tarmen vår.

Rødbeter kan også virke rensende på kroppen og som en del av en detoxkur kan rødbetejuice brukes.

Vi lager ofte ovnsbakte rødbeter. Et godt tilbehør til både kjøtt og fisk. For å lage ovnsbakte rødbeter trenger du:

Rødbeter (2-3 stykker)

Klarnet smør/meieri smør

salt

Sånn gjør du:

Skjær rødbetene i tynne skiver. Jeg beholder skallet på, men det kan også tas av. Så sprer jeg skivene i en ildfastform jeg har smurt med klarnet smør. Har godt med salt og fett over dem og setter de inn i steikovnen på 160 grader. Det kan av og til ta litt tid før de er ferdige og de står ofte i ovnen i opp mot en time.

I dag blir det en kombinasjon av rød, gule og polkabeter til middag.

 

Norske epler i sesong

Norske epler er i sesong nå og forrige helg da vi var hos svigers plukket vi med oss en stor bærepose før vi reiste hjem. Her hjemme har vi bare et lite epletre i hagen. I år fikk vi ikke så mange epler som vi har gjort tidligere år. Tror det kan være en etterreaksjon etter flyttingen i fjor (da vi flyttet i fjor tok vi med oss epletreet vårt fordi da sønnen vår ble født tok vi morkaken med oss hjem og gravde den ned ved epletreet så det er liksom vårt tre).

Som sagt ikke så mange epler fra vårt tre i år.

Epler er en god kilde til C-vitamin og antioksidanter (polyfenoler).

Siden vi ikke har noe sted å lagre eplene utover høsten og vinteren måtte vi lage noe av dem med en gang. I tillegg til å lage smuldrepai med epler som jeg delte oppskrift på i går har vi lagd eplesyltetøy og vi har tørket et del epler i dehydratoren.

De tørkede eplene har vi hatt over i fine glass og de har vi tenkt å bruke som gaver fremover. Hvis du ikke har dehydrator kan du tørke eplene i vanlig steikovn. Uansett hvor du velger å tørke dem så er det bare å ta ut kjernen, dele dem opp i tynne skiver og fordele dem utover et stekebrett eller et brett som passer dehydratoren. Jeg tørket mine i ca 1 døgn i dehydrator på 41 grader.

Eplesyltetøyet lagde jeg ved å koke eplene til de ble møre. Det kan være lurt å ha litt vann nederst i gryten for å unngå at de svir seg. Når eplene er møre lar du de avkjøle seg litt før du rører inn litt vaniljepulver. Du kan også bruke kanel eller andre krydder. Jeg valgte eple fordi jeg synes vaniljen gir litt mer sødme til eplene. Hvis du vil kan du ha i litt søtning i tillegg. Personlig synes jeg det blir søt nok smak av kun eple og vanilje. Jeg hadde også i litt gelatin, men ikke så mye at det blir gele. Selv om eplegele sikkert hadde vært veldig godt 😉 Når syltetøyet er avkjølt fordeler jeg det i glass og fryser ned.

Eplesyltetøy på glass er også en fin gave å gi vekk for eksempel som vertinnegave eller bursdagsgave.

 

Eplekake uten melk, gluten og egg

Det var ikke bare eplesyltetøy vi lagde av eplene vi fikk av svigermor i helgen. Det ble også ei frisk og god eplekake. Kaken ble så god at hele ble oppspist samme dag. Eplekaken er uten melk, gluten og egg siden vi har intoleranser og allergier i familien.

I kaken har jeg brukt en blanding av kassava og bokhvete. Det går også fint å bytte ut kassava med mandelmel eller en annen type glutenfrittmel. Kassavamel lages av den tropiske rotgrønnsaken kassava, den kan minne litt om en stor, brun gulrot i utseende. Kassava kan forveksles med tapioka, men det er ikke det samme. Tapioka er kun stivelse fra kassavaroten, mens kassava mel lages ved å koke og male opp kassavaroten.

Bokhvete har ingenting med hvetemel å gjøre. Det er ei slags nøtt som er rik på proteiner. Den har en litt nøtteaktig smak.

Til eplekaken trenger du:

1 1/2 dl kassava mel

1 1/2 dl bokhvetemel

1 1/2 dl kokosblomstsukker

2 ts bakepulver

100 g romtemperert kokosrasp fra Berit Nordstrand (eventuelt kokosolje/ghee)

1 1/2 dl valgfri melk (kokosmelk, mandelmelk el.)

1 ts kanel

1 ts kardemomme

3 epler

 

Sånn gjør du:

  1. Begynn med å smøre en liten kakeform med ghee eller kokosolje. Eventuelt kan du bruke bakepapir i stedet.
  2. Bland sammen alt det tørre.
  3. Rør inn melken og smeltet ghee/kokosolje.
  4. Hel røren over i formen.
  5. Del eplene i skiver og stikk de godt nedi røren. Du kan også strø litt ekstra kanel over eplene.
  6. Sett kaken midt i ovnen å stek den i 25 minutter på 200 grader.
  7. La den avkjøle seg litt før servering.

 

 

Syltetøy av høstens epler

I helgen har vi hatt besøk besøk av svigermor og hun hadde med seg en hel bærepose full av norske, usprøyta  epler fra gården deres. Siden vi plutselig hadde veldig mange epler fant jeg ut at jeg måtte lage eplesyltetøy.

 

For å lage eplesyltetøy trenger du:

Epler

Vann

Kanel

Vaniljepulver

Ei stor gryte

 

Fremgangsmåte:

Begynn med å dele eplene opp i små biter og legg dem i ei gryte. Ha litt vann nederst i gryten. La eplene koke opp og etterpå lar du dem stå å småkoke til de er møre. De skal være så møre at de går helt i oppløsning når du begynner å røre i gryten. Jeg rørte litt underveis også. Til slutt rører du inn litt kanel og vaniljepulver. Smak deg frem. Hvis eplene er veldig sure kan du også ha oppi litt søtning.

Når syltetøyet har avkjølt seg litt kan du ha det over på glass og fryse. Perfekt å ha på lur i fryseren utover høsten og vinteren.

 

 

 

Sunn chips du kan lage selv!

Jeg har blitt hekta på grønnkålchips. Grønnkålen er en supergrønnsak som er rik på vitaminer og mineraler. Den kan spises både rå og varmebehandlet. Grønnkål chips har blitt en favoritt, men stekt grønnkål i masse klarnet smør eller vanlig smør er også en favoritt.

For å lage grønnkålchips trenger du:

Grønnkål (velg gjerne økologisk dersom du får tak i det)

En god olivenolje eller klarnet smør

uraffinert salt

hvitløkspulver

eventuelt litt næringsgjær eller annet krydder du liker

Sånn gjør du:

Kutt bort den tykke stilken og skjær bladene i litt mindre biter. Samle alle bladene i en bolle. Ha salt, krydder og olivenolje over og bland godt. Fordel bladene på et stekebrett og stek på 170 grader i ca 15 minutter. De skal ble sprø så dersom du har veldig mye på et brett må de gjerne stå litt lengre. Du kan også bruke svakere varme eller bruke dehydrator, men da må du regne med å bruke en del lengre tid.

 

Sommerlig hylleblomstsaft uten sukker

Å lage saft av hylleblomst eller svarthyll som den egentlig heter var noe jeg lærte av ei venninne for noen år tilbake. Og siden har det blitt tradisjon at vi plukker hylleblomst sammen hvert år. I år var vi litt sent ute så blomstene var begynt å bli litt overmodne, men det ble saft likevel.

Svarthyll har også medisinske effekter da den blant annet er avkjølende, urindrivende, avførende, slimløsende, betennelseshemmende, hemmer virus, beskytter leveren og virker beroligende på nervene.

Det fleste oppskrifter på hylleblomstsaft inneholder veldig mye sukker, men jeg har funnet et oppskrift på bloggen til naturligliv som er uten sukker og likevel veldig god på smak. Man kan selvsagt tilsette litt søtning dersom man har behov for det, men jeg synes det er god uten søtning. Jeg gjengir oppskriften her, men du finner den også om du trykker på linken til naturligliv.

For å lage hylleblomstsaft trenger du:

Hylleblomster (kutt vekk de store stilkene fordi de er ganske bitre i smaken)

2-3 økologiske sitroner

Vann

Sånn gjør du:

Legg hylleblomstene i en bolle etter at du har tatt vekk stilkene. Skjær sitronene i skiver og legg oppi sammene med blomstene. Kok opp vann og hell over. La dette avkjøle seg før du setter bollen inn i kjøleskapet og lar den stå der 2-3 dager. Etter 2-3 dager siler du av blomstene og heller saften over på flasker. Den kan også fryses i isbitformer. Siden det ikke er noe konserveringsmidler i denne oppskriften har den kort holdbarhetstid.

Hylleblomstsaft kan også brukes til å etterfermentere både kombucha og vannkefir.

 

Kilder:

 Rolv.no

Løvetann

Jeg har lyst til å bli flinkere til å bruke det som vokser rundt oss i hagen, skogen og ellers i naturen som mat. Det er så mye av det som egentlig blir sett på som ugress som er fult mulig å spise. Tidligere denne uken har jeg endelig “fått tid til” å lage noe som jeg har tenkt på i flere år. Nemlig løvetanngele! Løvetann er så mye mer enn ugress. Det er faktisk ganske sunt å spise. Man kan bruke både roten, bladene og selve blomsten.

 

 

  • Løvetann er veldig bra for fordøyelsen fordi den inneholder en del bitterstoffer som stimulerer til produksjon av magesyre.
  • Løvetann er bra for galle og leveren. Roten er den som har størst virkning på lever og galle
  • Løvetann har en vanndrivende effekt
  • Løvetann hjelper mot forstoppelse
  • Løvetann kan også være blodtrykkssenkende
  • Løvetann kan brukes til å rense sår
  • Løvetann inneholder mye magnesium, kalium og jern i tillegg til betakaroten, B og C vitaminer

 

 

En formiddag tidligere denne uken gikk Simon og jeg ut i hagen for å plukke løvetann. Vi plukket ganske masse fordi vi hadde tenkte å lage te og bruke litt i middagen i tillegg til å lage gele. De fleste av oppskriftene på løvetanngele som jeg fant på nett inneholder veldig mye sukker og jeg ville lage en variant som ikke er så søt. Løvetann har en litt bitter smak, men smakte meg frem til en blanding som ble akkurat søt nok uten for mye bitterhet. Du kan jo ha i mer søtning etter dine smaksløker og bytte ut honning og lønnesirup med andre søtninger dersom du vil det.

 

 

Løvetanngele:

Ca 1 liter løvetann

1,5 liter vann

2 ss honning

1 ½ ss lønnesirup

6 ss gelatin

 

 

Sånn gjør du:

Begynn med å koke opp vann med løvetenner i. Da det hadde kokt opp lot jeg det stå å småkoke i 15 min. La det avkjøles litt før blomstene siles av. Så rører du inn søtning og gelatin og heller geleen over i passende glass for avkjøling.

 

 

Løvetanngele passer veldig godt sammen med ulike kjøttretter.

 

 

En annen ting jeg har veldig lyst til å lage av løvetann er tinktur av røttene, men vi får se om det blir i år eller til neste år 😉

 

 

Kilder:

http://www.rolv.no/urtemedisin/medisinplanter/tara_off.htm

 

 

 

 

Spiselige ville vekster

Jeg synes denne tiden av året er så fin. De siste dagene har våren kommet for fullt her i Bodø og man kan tydelig se at gresset blir grønnere for hver dag som går. I dag har vi vært på tur i skogen sammen med et vennepar og deres barn og plukket spiselige ville vekster. Vi plukket marikåpe, bjørkeblader, løvetannblader, blader fra rognebærtreet og brennesle.

Marikåpe (også kalt nordens spinat) :

Marikåpe er en veldig vakker plante synes jeg. Spesielt når den har en vanndråpe liggende oppi seg. Disse vanndråpene ser ofte ut som dugg eller en regndråpe, men ofte så er dette vann som planten skiller ut selv. Bladene inneholder bitterstoffer, garvestoffer og salisylsyre. Det sies også at marikåpe er en kvinneurt fordi den har en balanserende og regulerende effekt på oss kvinner. Ved graviditet anbefales det å drikke te av marikåpe for å styrke livmoren og for å stimulere til produksjon av morsmelk (marikåpe anbefales ikke tidlig i et svangerskap). Bladene til marikåpe kan spises i salater, de kan anvendes som spinat eller du kan lage chips av dem.

Bjørkeblader:

Bjørkebladene inneholder bitterstoffer, vitamin C, kalium, eterisk olje, saponiner, garvestoffer og antioksidanter. De har en betennelsedempende effekt, avgifter kroppen og kan brukes mot urinveisplager. Te av bjørkeblader stimulerer utskillingen av galle og kan være kolesterolsenkende. Før i tiden var det vanlig å drikke te av bjørkeblader som en blodrensende kur på våren.

Løvetann:

Løvetann er en plante de fleste har i hagen sin og den blir ofte sett på som et ugress, men faktisk så er den en ganske så sunn plante. Hele planten kan spises (blomsten, knoppene, bladene, stilken og roten). I fjor lagde jeg løvetanngele av blomstene. Det tenker jeg å lage i år også, men her i Nord-Norge så kommer våren litt senere så det blir nok litt utpå våren når blomstene kommer frem. I dag var det kun bladene som ble plukket. Løvetann er veldig bra for fordøyelsen fordi den inneholder en del bitterstoffer som stiumulerer til produksjon av magesyre. Den er også rik på mineraler som kalium og jern, magnesium, B og C vitamin. Løvetann har en vanndrivende effekt og kan også hjelpe mot forstoppelse. Bladene er veldig fine å bruke i salat i stedet for ruccola. De kan også kokes og brukes som spinat. Røttene kan vaskes og kokes eller de kan tørkes. Te av løvetann er også veldig godt.

 

Rogn:

Bladene på rogn treet kan brukes både friske og tørket. Bærene modnes ikke før i september og har en veldig bitter og sur smak. Jeg plukket bladene fordi jeg vil lage is av dem. Is med rogneblader gir en veldig mild og god smak av pistasje. Bladene bør plukkes på våren når de er unge og friske. Oppskrift på is av rogneblader kommer til uken.

Brennesle:

Brennesle er en urt som ses på som et ugress av de aller fleste, men den har også veldig mange positive helseeffekter. Brennelse innholder C og K vitaminer og mineralene magnesium, kalsium, kalium og jern. Planten inneholder også mye klorofyll. Det er en urt som styrker immunforsvaret, er avgiftende, rensende, betennelseshemmende, stimulerer melkeproduksjonen dersom man ammer og den er bra for hud og hår. Som matplante er brennelsen best å bruke nå på våren. Den bør plukkes før den blir for høy, når den er rundt ca 15 cm. Bladene kan brukes som spinat i supper, smoothies og lignende. Brennesle kan også tørkes og pulveriseres. Dette pulveret kan brukes i matlaging. Man kan også koke te av planten.