Sommerlig hylleblomstsaft uten sukker

Å lage saft av hylleblomst eller svarthyll som den egentlig heter var noe jeg lærte av ei venninne for noen år tilbake. Og siden har det blitt tradisjon at vi plukker hylleblomst sammen hvert år. I år var vi litt sent ute så blomstene var begynt å bli litt overmodne, men det ble saft likevel.

Svarthyll har også medisinske effekter da den blant annet er avkjølende, urindrivende, avførende, slimløsende, betennelseshemmende, hemmer virus, beskytter leveren og virker beroligende på nervene.

Det fleste oppskrifter på hylleblomstsaft inneholder veldig mye sukker, men jeg har funnet et oppskrift på bloggen til naturligliv som er uten sukker og likevel veldig god på smak. Man kan selvsagt tilsette litt søtning dersom man har behov for det, men jeg synes det er god uten søtning. Jeg gjengir oppskriften her, men du finner den også om du trykker på linken til naturligliv.

For å lage hylleblomstsaft trenger du:

Hylleblomster (kutt vekk de store stilkene fordi de er ganske bitre i smaken)

2-3 økologiske sitroner

Vann

Sånn gjør du:

Legg hylleblomstene i en bolle etter at du har tatt vekk stilkene. Skjær sitronene i skiver og legg oppi sammene med blomstene. Kok opp vann og hell over. La dette avkjøle seg før du setter bollen inn i kjøleskapet og lar den stå der 2-3 dager. Etter 2-3 dager siler du av blomstene og heller saften over på flasker. Den kan også fryses i isbitformer. Siden det ikke er noe konserveringsmidler i denne oppskriften har den kort holdbarhetstid.

Hylleblomstsaft kan også brukes til å etterfermentere både kombucha og vannkefir.

 

Kilder:

 Rolv.no

Spiselige ville vekster

Jeg synes denne tiden av året er så fin. De siste dagene har våren kommet for fullt her i Bodø og man kan tydelig se at gresset blir grønnere for hver dag som går. I dag har vi vært på tur i skogen sammen med et vennepar og deres barn og plukket spiselige ville vekster. Vi plukket marikåpe, bjørkeblader, løvetannblader, blader fra rognebærtreet og brennesle.

Marikåpe (også kalt nordens spinat) :

Marikåpe er en veldig vakker plante synes jeg. Spesielt når den har en vanndråpe liggende oppi seg. Disse vanndråpene ser ofte ut som dugg eller en regndråpe, men ofte så er dette vann som planten skiller ut selv. Bladene inneholder bitterstoffer, garvestoffer og salisylsyre. Det sies også at marikåpe er en kvinneurt fordi den har en balanserende og regulerende effekt på oss kvinner. Ved graviditet anbefales det å drikke te av marikåpe for å styrke livmoren og for å stimulere til produksjon av morsmelk (marikåpe anbefales ikke tidlig i et svangerskap). Bladene til marikåpe kan spises i salater, de kan anvendes som spinat eller du kan lage chips av dem.

Bjørkeblader:

Bjørkebladene inneholder bitterstoffer, vitamin C, kalium, eterisk olje, saponiner, garvestoffer og antioksidanter. De har en betennelsedempende effekt, avgifter kroppen og kan brukes mot urinveisplager. Te av bjørkeblader stimulerer utskillingen av galle og kan være kolesterolsenkende. Før i tiden var det vanlig å drikke te av bjørkeblader som en blodrensende kur på våren.

Løvetann:

Løvetann er en plante de fleste har i hagen sin og den blir ofte sett på som et ugress, men faktisk så er den en ganske så sunn plante. Hele planten kan spises (blomsten, knoppene, bladene, stilken og roten). I fjor lagde jeg løvetanngele av blomstene. Det tenker jeg å lage i år også, men her i Nord-Norge så kommer våren litt senere så det blir nok litt utpå våren når blomstene kommer frem. I dag var det kun bladene som ble plukket. Løvetann er veldig bra for fordøyelsen fordi den inneholder en del bitterstoffer som stiumulerer til produksjon av magesyre. Den er også rik på mineraler som kalium og jern, magnesium, B og C vitamin. Løvetann har en vanndrivende effekt og kan også hjelpe mot forstoppelse. Bladene er veldig fine å bruke i salat i stedet for ruccola. De kan også kokes og brukes som spinat. Røttene kan vaskes og kokes eller de kan tørkes. Te av løvetann er også veldig godt.

 

Rogn:

Bladene på rogn treet kan brukes både friske og tørket. Bærene modnes ikke før i september og har en veldig bitter og sur smak. Jeg plukket bladene fordi jeg vil lage is av dem. Is med rogneblader gir en veldig mild og god smak av pistasje. Bladene bør plukkes på våren når de er unge og friske. Oppskrift på is av rogneblader kommer til uken.

Brennesle:

Brennesle er en urt som ses på som et ugress av de aller fleste, men den har også veldig mange positive helseeffekter. Brennelse innholder C og K vitaminer og mineralene magnesium, kalsium, kalium og jern. Planten inneholder også mye klorofyll. Det er en urt som styrker immunforsvaret, er avgiftende, rensende, betennelseshemmende, stimulerer melkeproduksjonen dersom man ammer og den er bra for hud og hår. Som matplante er brennelsen best å bruke nå på våren. Den bør plukkes før den blir for høy, når den er rundt ca 15 cm. Bladene kan brukes som spinat i supper, smoothies og lignende. Brennesle kan også tørkes og pulveriseres. Dette pulveret kan brukes i matlaging. Man kan også koke te av planten.

 

Ramsløk

Det er vår og jeg elsker at det spirer og gror rundt oss. I helgen var vi i Stavanger og Sjernarøy og der var våren kommet et stykke lenger enn her oppe i nord. På vei til Sola flyplass i går stoppet vi for å plukke ramsløk. Jeg kunne ikke dra fra Stavanger uten å plukke med meg litt av denne fantastiske planten.

Det er stort sett pesto jeg lager av ramsløken, men man kan lage suppe, urtesmør og den er god sammen med både kjøtt, fisk og grønnsaker. I fjor tørket jeg en god del som jeg lagde ramsløksalt av.

For å lage ramsløkpesto trenger du:

Ramsløk

Olivenolje

Pinjekjerner eller andre nøtter/frø

Salt

Tåler du melk er det veldig godt å ha i litt parmesan også. Her i huset lages pesto uten melk siden både minien min og jeg har intoleranse mot melkeproteinet.

Sånn gjør du:

Bland sammen alle ingredisene i en kraftig blender eller foodprosessor og kjør til ønsket konsistens. Hvis du vil fermentere pestoen så har du i noen ss væske fra andre fermenterte grønnsaker, litt ekstra salt eller startkultur som for eksempel Biofedora, Molokosan eller Vita Biosa. La den stå på kjøkkenbenken eller inni et kjøkkenskap å fermentere i 2-3 døgn.

Jeg har ikke oppgitt noe mål til denne oppskriften fordi jeg aner rett og slett ikke hvor mye ramsløk jeg plukket så alt ble laget veldig på slump. Smak deg frem om du er i tvil og bruk så mye olivenolje du trenger for å få ønsket konsistens på pestoen.

Litt fakta om ramsløken:

  • den er også kalt “vill hvitløk” fordi den er ganske lik på smak og lukt som hvitløken
  • inneholder vitamin C
  • fremmer en god fordøyelse og styrker magen
  • bakterie og soppdrepende
  • balanserer biotaen i tarmen
  • slimløsende
  • senker blodtrykket

Ramsløk vokser dessverre ikke her i Nord-Norge, men vi har en plante som heter Seiersløk som har de samme egenskapene. Jeg har ikke funnet ut hvor jeg kan plukke seiersløk enda, men tips meg gjerne om du vet hvor.