Skvalderkål og brenneslesuppe

Skvalderkål og brennesle er “ugress” som de allere fleste har i hagen sin. I morgen skal Simon og jeg ut på tur å plukke skvalderkål og brennesle for å lage denne deilige suppen. Oppskriften fikk jeg av Nanette Böhm som står bak Jordnær Hudpleie.

  

Ingredienser:

2 knyttnever brennesle blader

2 knyttnever skvalderkål

litt løpstikke

3 ss smør

1 hvitløksfedd

1 stor løk

2 ss mel (Nanette brukte kastansje mel, men det funker nok like bra med andre melsorter)

1 liter kraft

salt og pepper

1 dl rømme eller fløte

Tilberedning:

Hvis du vil servere suppen med egg, anbefales å koke eggene først. Kutt løk og hvitløk i grove biter og fres i smør i en kasserolle. Tilsett melet og brun over svak varme. Tilsett kraften og la det koke i 5 min. Kutt bladene av brennesle, skvallerkål og løpstikke. Tilsett alt grønt og la det koke i 10 min. Hell inn fløte eller rømme og kok opp en gang til. Kjør suppen jevn med en stavmikser.

Dekorer med diverse spiselige blomster.

Håper det smaker!

Hvis du vil lage en melkefri variant kan du erstatte smør med klarnet smør/ghee og bruke kokosmelk eller havrefløte i stedet for vanlig fløte.

Løvetann

Jeg har lyst til å bli flinkere til å bruke det som vokser rundt oss i hagen, skogen og ellers i naturen som mat. Det er så mye av det som egentlig blir sett på som ugress som er fult mulig å spise. Tidligere denne uken har jeg endelig “fått tid til” å lage noe som jeg har tenkt på i flere år. Nemlig løvetanngele! Løvetann er så mye mer enn ugress. Det er faktisk ganske sunt å spise. Man kan bruke både roten, bladene og selve blomsten.

 

 

  • Løvetann er veldig bra for fordøyelsen fordi den inneholder en del bitterstoffer som stimulerer til produksjon av magesyre.
  • Løvetann er bra for galle og leveren. Roten er den som har størst virkning på lever og galle
  • Løvetann har en vanndrivende effekt
  • Løvetann hjelper mot forstoppelse
  • Løvetann kan også være blodtrykkssenkende
  • Løvetann kan brukes til å rense sår
  • Løvetann inneholder mye magnesium, kalium og jern i tillegg til betakaroten, B og C vitaminer

 

 

En formiddag tidligere denne uken gikk Simon og jeg ut i hagen for å plukke løvetann. Vi plukket ganske masse fordi vi hadde tenkte å lage te og bruke litt i middagen i tillegg til å lage gele. De fleste av oppskriftene på løvetanngele som jeg fant på nett inneholder veldig mye sukker og jeg ville lage en variant som ikke er så søt. Løvetann har en litt bitter smak, men smakte meg frem til en blanding som ble akkurat søt nok uten for mye bitterhet. Du kan jo ha i mer søtning etter dine smaksløker og bytte ut honning og lønnesirup med andre søtninger dersom du vil det.

 

 

Løvetanngele:

Ca 1 liter løvetann

1,5 liter vann

2 ss honning

1 ½ ss lønnesirup

6 ss gelatin

 

 

Sånn gjør du:

Begynn med å koke opp vann med løvetenner i. Da det hadde kokt opp lot jeg det stå å småkoke i 15 min. La det avkjøles litt før blomstene siles av. Så rører du inn søtning og gelatin og heller geleen over i passende glass for avkjøling.

 

 

Løvetanngele passer veldig godt sammen med ulike kjøttretter.

 

 

En annen ting jeg har veldig lyst til å lage av løvetann er tinktur av røttene, men vi får se om det blir i år eller til neste år 😉

 

 

Kilder:

http://www.rolv.no/urtemedisin/medisinplanter/tara_off.htm

 

 

 

 

Spiselige ville vekster

Jeg synes denne tiden av året er så fin. De siste dagene har våren kommet for fullt her i Bodø og man kan tydelig se at gresset blir grønnere for hver dag som går. I dag har vi vært på tur i skogen sammen med et vennepar og deres barn og plukket spiselige ville vekster. Vi plukket marikåpe, bjørkeblader, løvetannblader, blader fra rognebærtreet og brennesle.

Marikåpe (også kalt nordens spinat) :

Marikåpe er en veldig vakker plante synes jeg. Spesielt når den har en vanndråpe liggende oppi seg. Disse vanndråpene ser ofte ut som dugg eller en regndråpe, men ofte så er dette vann som planten skiller ut selv. Bladene inneholder bitterstoffer, garvestoffer og salisylsyre. Det sies også at marikåpe er en kvinneurt fordi den har en balanserende og regulerende effekt på oss kvinner. Ved graviditet anbefales det å drikke te av marikåpe for å styrke livmoren og for å stimulere til produksjon av morsmelk (marikåpe anbefales ikke tidlig i et svangerskap). Bladene til marikåpe kan spises i salater, de kan anvendes som spinat eller du kan lage chips av dem.

Bjørkeblader:

Bjørkebladene inneholder bitterstoffer, vitamin C, kalium, eterisk olje, saponiner, garvestoffer og antioksidanter. De har en betennelsedempende effekt, avgifter kroppen og kan brukes mot urinveisplager. Te av bjørkeblader stimulerer utskillingen av galle og kan være kolesterolsenkende. Før i tiden var det vanlig å drikke te av bjørkeblader som en blodrensende kur på våren.

Løvetann:

Løvetann er en plante de fleste har i hagen sin og den blir ofte sett på som et ugress, men faktisk så er den en ganske så sunn plante. Hele planten kan spises (blomsten, knoppene, bladene, stilken og roten). I fjor lagde jeg løvetanngele av blomstene. Det tenker jeg å lage i år også, men her i Nord-Norge så kommer våren litt senere så det blir nok litt utpå våren når blomstene kommer frem. I dag var det kun bladene som ble plukket. Løvetann er veldig bra for fordøyelsen fordi den inneholder en del bitterstoffer som stiumulerer til produksjon av magesyre. Den er også rik på mineraler som kalium og jern, magnesium, B og C vitamin. Løvetann har en vanndrivende effekt og kan også hjelpe mot forstoppelse. Bladene er veldig fine å bruke i salat i stedet for ruccola. De kan også kokes og brukes som spinat. Røttene kan vaskes og kokes eller de kan tørkes. Te av løvetann er også veldig godt.

 

Rogn:

Bladene på rogn treet kan brukes både friske og tørket. Bærene modnes ikke før i september og har en veldig bitter og sur smak. Jeg plukket bladene fordi jeg vil lage is av dem. Is med rogneblader gir en veldig mild og god smak av pistasje. Bladene bør plukkes på våren når de er unge og friske. Oppskrift på is av rogneblader kommer til uken.

Brennesle:

Brennesle er en urt som ses på som et ugress av de aller fleste, men den har også veldig mange positive helseeffekter. Brennelse innholder C og K vitaminer og mineralene magnesium, kalsium, kalium og jern. Planten inneholder også mye klorofyll. Det er en urt som styrker immunforsvaret, er avgiftende, rensende, betennelseshemmende, stimulerer melkeproduksjonen dersom man ammer og den er bra for hud og hår. Som matplante er brennelsen best å bruke nå på våren. Den bør plukkes før den blir for høy, når den er rundt ca 15 cm. Bladene kan brukes som spinat i supper, smoothies og lignende. Brennesle kan også tørkes og pulveriseres. Dette pulveret kan brukes i matlaging. Man kan også koke te av planten.

 

Ramsløk

Det er vår og jeg elsker at det spirer og gror rundt oss. I helgen var vi i Stavanger og Sjernarøy og der var våren kommet et stykke lenger enn her oppe i nord. På vei til Sola flyplass i går stoppet vi for å plukke ramsløk. Jeg kunne ikke dra fra Stavanger uten å plukke med meg litt av denne fantastiske planten.

Det er stort sett pesto jeg lager av ramsløken, men man kan lage suppe, urtesmør og den er god sammen med både kjøtt, fisk og grønnsaker. I fjor tørket jeg en god del som jeg lagde ramsløksalt av.

For å lage ramsløkpesto trenger du:

Ramsløk

Olivenolje

Pinjekjerner eller andre nøtter/frø

Salt

Tåler du melk er det veldig godt å ha i litt parmesan også. Her i huset lages pesto uten melk siden både minien min og jeg har intoleranse mot melkeproteinet.

Sånn gjør du:

Bland sammen alle ingredisene i en kraftig blender eller foodprosessor og kjør til ønsket konsistens. Hvis du vil fermentere pestoen så har du i noen ss væske fra andre fermenterte grønnsaker, litt ekstra salt eller startkultur som for eksempel Biofedora, Molokosan eller Vita Biosa. La den stå på kjøkkenbenken eller inni et kjøkkenskap å fermentere i 2-3 døgn.

Jeg har ikke oppgitt noe mål til denne oppskriften fordi jeg aner rett og slett ikke hvor mye ramsløk jeg plukket så alt ble laget veldig på slump. Smak deg frem om du er i tvil og bruk så mye olivenolje du trenger for å få ønsket konsistens på pestoen.

Litt fakta om ramsløken:

  • den er også kalt “vill hvitløk” fordi den er ganske lik på smak og lukt som hvitløken
  • inneholder vitamin C
  • fremmer en god fordøyelse og styrker magen
  • bakterie og soppdrepende
  • balanserer biotaen i tarmen
  • slimløsende
  • senker blodtrykket

Ramsløk vokser dessverre ikke her i Nord-Norge, men vi har en plante som heter Seiersløk som har de samme egenskapene. Jeg har ikke funnet ut hvor jeg kan plukke seiersløk enda, men tips meg gjerne om du vet hvor.

Ramsløk og ramsløkpesto

I dag dro Simon og jeg på tur til et “hemmelig” sted for å plukke ramsløk sammen med noen venninner og deres små.

Ramsløken er også kalt ”vill hvitløk” fordi den lukter og smaker ganske likt som hvitløk. Det lukter til og med hvitløk i området den vokser. Og det luktet kjempe godt i bilen på vei hjem 😉  Man kan plukke de friske bladene, blomstene i blomstringstiden og løken. Jeg har kun erfaring med blader og blomster fra ramsløken.

Ramsløken inneholder masse C vitamin, mineraler og salter.

I tillegg til veldig god smak har ramsløk mange positive egenskaper som for eksempel:

  • Den fremmer en god fordøyelse og styrker magen
  • Den er med på å balansere biotaen i tarmen
  • Bakterie og soppdrepende
  • Den senker blodtrykket
  • Kolesterolsenkende
  • Slimløsende

Jeg fikk plukket en god del ramsløk i dag så nå har jeg lagd masse pesto som står til fermentering. I tillegg til at jeg har fått fylt opp dehydratoren med løk som skal tørkes fordi jeg skal lage ramsløksalt.

For å lage pesto av ramsløk trenger du:

Ramsløk

En god olivenolje

Salt

Valnøtter (andre nøtter/kjerner kan også brukes)

Det er vanskelig å oppgi mengdemål fordi jeg lagde en veldig stor porsjon. Dersom du ønsker å fermentere pestoen har du oppi litt væske fra fermenterte grønnsaker, molokosan, vitabiosa eller kombucha/vannkefir som brukes som startkultur. Og så er det bare å la pestoen stå 2-3 døgn på benken å fermentere.

 

 

Kilder:

http://www.rolv.no/urtemedisin/medisinplanter/alli_urs.htm

 

 

 

Hekta på ramsløk

Jeg tuller ikke når jeg sier at jeg har blitt helt hekta på ramsløk. Jeg har vært å plukket 4 ganger de siste  2 ukene. Har fått helt dilla på ramsløkpesto så det har lagd masse av. Fermentert og frøset ned.

I tillegg til pesto så har jeg brukt ramsløk i alt fra surkål til fiskekaker og leverpostei. Jeg har også tørket veldig mye ramsløk i dehydratoren min. Du kan tørke i steikovn dersom du ikke har dehydrator. Da ramsløken var ferdig tørket brukte jeg foodprosessor til å pulverisere den. Så blandet jeg det sammen med uraffinert salt.

Ramsløksaltet har jeg hatt over på små glass jeg fant på Søstrene Grene. Krydder har veldig lang holdbarhetstid så dette blir små søte gaver som er kjekt å ha på lur som vertinnegaver eller uforusette bursdagsfeiringer for eksempel.

 

 

Brenneslesmoothie

Brenneslen er her! Brennesle er en urt som ses på som et ugress av de aller fleste, men den har også veldig mange positive helseeffekter. Brennelse innholder C og K vitaminer og mineralene magnesium, kalsium, kalium og jern. Planten inneholder også mye klorofyll. Det er en urt som styrker immunforsvaret, er avgiftende, rensende, betennelseshemmende, stimulerer melkeproduksjonen dersom man ammer og den er bra for hud og hår.

(bildet er lånt fra rolv.no)

Som matplante er brennelsen best å bruke nå på våren. Den bør plukkes før den blir for høy, når den er rundt ca 15 cm. Bladene kan brukes som spinat i supper, smoothies og lignende. Brennesle kan også tørker og pulveriseres. Dette pulveret kan brukes i matlaging. Man kan også koke te av planten. I dag lagde vi brenneslesmoothie til lunsj.

I smoothien hadde vi:

  • Avokado
  • ½ banan
  • bringebær
  • kokosyogurt
  • kollagen
  • lechitin
  • MCT olje
  • Vann
  • Og brennesle så klart

Smoothien ble godkjent av min største kritiker 😉

PS: Brennesle er også fin å lage gjødsel av til kjøkkenhagen.

 

 

 

http://www.rolv.no/urtemedisin/medisinplanter/urti_dio.htm