Fermentert rødkål

Her om dagen fikk jeg et spørsmål på instagram om ikke jeg kunne dele flere oppskrifter på fermentert mat. Fermentering er noe jeg gjør ofte og spesielt nå på høsten når den norske kålen er i sesong. Rett før helgen fikk vi høste rødkål på andelsgården og den måtte jeg jo selvsagt rett hjem å fermentere, hehe 😛

Mange inkludert meg selv forbinder rødkål med julemat så det var faktisk julematen jeg hadde i bakhodet da jeg fermenterte denne. Fermentert rødkål med eple og karve tror jeg blir en perfekt kombinasjon med julematen. Du trenger selvsagt ikke vente til med å spise denne kålen. Den er allerede spiseklar etter 7 dager, men det fine med fermentert kål er at det har lang holdbarhet. Fermentering er en form for konservering bare at det ikke brukes kunstige tilsetningsstoffer.

Du trenger:

2 stk passe store rødkål

2 eple

2 ss karve

1 1/2 barneskje uraffinert salt

Sånn gjør du:

1.Ta av de ytterste kålbladene dersom de er stygge og ta av et par stykker for å bruke som et slags “lokk” helt til slutt.

2. Skjær, rasp eller bruk en foodprosessor til å kutte opp kålen og eplene.

3. Tilsett saltet.

4. Kna kålen med hendene (her er det viktig å være ren på hendene) til den begynner å slippe væske.

5. Putt litt og litt kål oppi et stort Norgesglass, “Ikea” glass eller et annet glass (viktig at glasset også er helt rent). Bruk knyttneven og press kålen godt nedi glasset. Fyll glasset til det gjenstår ca 3 cm til toppen. Kålen skal bli liggende under væsken så det er viktig at du presser den godt ned. Pass på at de ikke ligger rester opp etter kantene. Om du vil kan du legge et kålblad oppå som et lokk for å holde kålen under væsken.

6. Sett på lokket og la kålen stå å fermentere i romtemperatur i 7 dager.

7. Etter 7 dager er den ferdig og du kan begynne å spise av den. Oppbevares i kjøleskapet eller i en kald matbod.

Mjødurt, “Nordens Vanilje”

Det har vært litt stille fra meg den siste tiden rett og slett fordi jeg koser meg hjemme med lillebror, men i går da vi gikk oss en tur på Keiservarden kom jeg over masse Mjødurt og da ble jeg inspirert til å plukke litt og dele litt om Mjødurt med deg 🙂

 

 

Mjødurt er vanlig å finne over hele landet og den vokser ofte i fuktige steder i skog og enger eller ved bekker og vann. Lukten av mjødurt er helt fantastisk og kan minne litt om en blanding av vanilje og mandel. Mjødurt blir faktisk kalt “Nordens vanilje”.   Jeg fikk plukket med meg en fin bukett med blomster hjem som nå ligger til tørk i dehydratoren. Har du ikke dehydrator kan du tørke dem i stekovnen på 50 grader over natten. Bladene kan også brukes, men det er best å plukke de unge bladene og blomstene. Mjødurt inneholder mye vitamin c.

Blomstene kan brukes til mye forskjellig. Du kan lage både te, saft, sirup av friske blomster eller du kan tørke dem og bruke som smakstilsetning i ulike matretter hvor du ellers ville brukt vanilje. Tørkede blomster kan også brukes som te.

Mjødurt er en bitter og søt urt. Den virker avkjølende og opptørkende. Den har mange gode egenskaper og kan blant annet brukes som smertestillende. Den er også betennelsesdempende, syrenøytraliserende, kan brukes mot kvalme, er sårhelende, antibakteriell, lokalbedøvende og krampeløsende.

Hvis du vil lese mer om Mjødurt kan jeg anbefale deg å ta en titt på Rolv.no

 

 

 

OBS! Dersom du bruker blodfortynnende medisiner eller er allergisk mot aspirin bør du være forsiktig med å innta mjødurt.

Kilder:

www.rolv.no

 

SIBO

Hva er SIBO?

SIBO står for small intestinal bacterial overgrowth. På norsk bakterieovervekst i tynntarmen. Det vil si at det har blitt en økning i antallet bakterier og/eller endring i typen bakterier som er i tynntarmen. Ofte skyldes ikke dette bare en type bakterie, men det har blitt en overvekst av de ulike bakterietypene som normalt skal være i tykktarmen, i munnen eller en økning av de bakteriene som normalt bor i tynntarmen.

Tynntarmen har en veldig viktig rolle i fordøyelsen av mat og opptak av næringsstoffer. I tillegg så er tynntarmen er viktig del av immunforsvaret vårt fordi den inneholder et stort antall lymfeceller (immunceller) som hjelper til med å bekjempe infeksjoner og regulerer immunsystemet vårt. De normale tynntarmsbakteriene har viktige funksjoner som å beskytte tarmen mot patogene bakterier og sopp som inntas sammen med maten vi spiser.

 

 

SIBO er et problem fordi bakteriene forstyrrer fordøyelsen og spiser maten vår slik at kroppen ikke får tatt opp næringsstoffene. På sikt kan SIBO føre til mangler på for eksempel jern, B12 og aminosyrer. Når bakteriene har spist opp maten produserer de gasser som fører til oppblåsthet, smerter, forstoppelse og/eller diare. Bakteriene ødelegger også for fettfordøyelsen som igjen kan føre til mangel på de fettløselige vitaminene A, D, E og K og avføringen kan bli fettete. Større matpartikler kan også trenge gjennom den skadede tarmslimhinnen og kommer da over i blodbanen. Dette kan føre til matintoleranse, betennelser og på sikt autoimmune sykdommer.

 

Hvordan SIBO oppstår:

Det kan være flere grunner til at SIBO oppstår og det kommer stadig ny forskning på dette området. Årsaken er ofte kompleks. I utgangspunktet så kan alt som hemmer en eller flere av kroppens forsvarsmekanismer mot bakterieovervekst føre til SIBO. Dette er forsvarsmekaninser som for eksempel magesyre, mobilitet, immunoglobuliner i tarmvæsken og en klaff som er mellom tynn- og tykktarmen som gjør at innholdet i tarmen beveger seg nedover mot tykktarmen og ikke oppover igjen til tynntarmen.

 

 

Hvordan teste om du har SIBO:

Foreløpig finnes det ingen perfekt test for å teste om man har SIBO fordi det er vanskelig å komme ordentlig til i tynntarmen. Skal det tas prøve av midtre del av tynntarmen er den kun tilgjengelig under en operasjon. Med koloskopi kommer vi bare til i nedre del av tynntarmen og ved endoskop kommer man kun til øvre del av tynntarmen.

Det mest vanlige i dag er å bruke en pustetest. En SIBO pustetest måler nivået av hydrogen- og metangass som produseres av bakterier i tynntarmen. Disse bakteriene har kommet over i blodet og så over i lungene hvor de utåndes. Hydrogen og metan er gasser som bakterier produserer i tynntarmen. Selve testen tar 2 eller 3 timer og gassnivåene vises på en graf etterpå. Testresultatet viser ikke hvilke bakterier man har overvekst av, men gassnivåene.
Pustetesten krever litt forberedelser. 1-2 dager i forveien følger man en forberedelsesdiett og på selve testdagen drikker pasienten en sukkerløsning av glukose eller laktulose før selve testingen begynner.

 

 

 

 

Kilder:

Tunsberg Medisinske Skole

 

Workshop i Hypopressiv trening

Har du hørt om Hypopressiv trening?

Hypopressiv trening (HYPO-mindre, PRESSIV- trykk), jobber med å redusere trykket i både bryst, buk og bekken. Konvensjonelle mageøvelser, samt en god del av våre daglige aktiviteter er hyperpressive (de øker trykket i kroppen). Derfor må vi finne en måte å håndtere og motvirke trykket slik at det ikke fører til skader.

Mange kvinner merker ikke denne ubalansen i trykk før etter en fødsel. Mye bekkenbunnsproblematikk blir vurdert som en skade fra fødsel, mens det egentlig kan ofte spores tilbake til årevis med aktiviteter som har økt buktrykket over tid. Legger man til 9 måneder med graviditet og en fødsel som svekker bekkenbunnen (som hittil var det eneste som klarte å holde trykket i sjakk), ender man ofte opp med problemer som inkontinens, prolaps, brokk, og store diastaser (delte magemuskler).

Hos menn kan dette økte buktrykket skape store diastaser (delte magemuskler) og for eksempel brokk.

Det er mange faktorer som spiller inn på om kjernen kan fungere optimalt. For eksempel, hvis en del av kjernemuskulaturen er overbelastet, overtrent, eller for svak eller for stiv, vil kjernen som en helhet, ikke fungere på en responsiv og automatisk måte. Da vil dette som regel merkes under trykk eller belastning, som feks hosting, hopping, trening, stress, løft, etc.. Kjernens funksjonalitet kommer fra et samspill av dens dypeste muskler, dvs transversus, bekkenbunnen og multifidus, som må jobbe sammen for å motarbeide det de utsettes for daglig.

Hypopressiv trening – Low Pressure Fitness, trener opp kjernen ikke bare til å bli sterk, men også til å være funksjonell. Det er noe som er helt unikt med denne treningsformen – at man jobber mot å få den automatiske funksjonen tilbake. Det vil si, målet er at du skal kunne løpe, hoppe, le eller nyse uten å ofre bekkenbunnen eller kjernen/ryggen en tanke engang. Gjennom teknikken lærer kroppen å komme til en bedre holdning, gunstigere pustemønster, og en sterk automatisk muskulatur. Det er en trygg og effektiv måte å styrke musklene som daglig utsettes for belastning, og gir de som praktiserer dette frihet til å fortsette med aktivitetene de er så glad i.

Er hypopressiv trening noe for deg?

Denne treningsformen passer spesielt for de som:

  • lider av bekkenbunnsproblematikk (eg. underlivsprolpas/fremfall, inkontinens, eller seksuell dysfunksjon)
  • vil få kroppen til å bli funksjonell etter fødsel: lukke diastasen (delte magemuskler), få en sterkere kjerne og en stabil kropp
  • vil trene opp kjernen til å være både sterk og funksjonell, uten å forårsake skader og økt buktrykk
  • vil få mer utholdenhet innen idrett, øke lungekapasitet og bedre blodomløp
  • vil få en bedre holdning og en sterkere, stabil kropp

Lørdag 4 mai kommer Sadie fra Hypopressiv Trening Norge til Bodø for å holde en workshop og vi håper at du har lyst til å bli med. Du finner kan melde deg på via denne linken og har du spørsmål om workshopen kan du sende e-post til post@siria.no. Du finner også informasjon om workshopen på Facebook.

Nystekt, glutenfritt surdeigsbrød

Nå begynner det å bli veeeeldig lenge siden jeg har delt en oppskrift her med dere. I kveld skal du få oppskriften på et glutenfritt surdeigsbrød. Veldig godt!

Jeg spiser veldig lite brød og korn, men i høst begynte jeg å eksperimentere med en glutenfri surdeigsstarter laget på bokhvete. Resultatet ble blant annet dette deilige surdeigsbrødet. Fordelen med å bake med surdeig er at under syrningsprosessen så nøytraliseres fytinsyre og antinæringsstoffer som finnes i alt av korn, nøtter og frø og brødet blir da lettere for magen å fordøye. I tillegg til at næringsstoffene som er i korn, frø og nøtter bli lettere for kroppen å ta opp.

I dette brødet har jeg brukt bokhvete. Bokhvete inneholder ikke gluten og har heller ingen ting med hvete å gjøre.  Det er faktisk ei nøtt, ikke et korn. Bokhvete inneholder en del mineraler og proteiner. Blant annet en essensiell aminosyre som heter lysin. Det at en aminosyre er essensiell vil si at kroppen ikke kan lage den selv og at vi trenger å få den tilført via maten vi spiser.

Denne oppskriften er til et brød, men du må gjerne doble oppskriften om du vil lage to brød når du først baker.  Til et brød trenger du:

450 g bokhvetemel

150 g glutenfrie havregryn

2 ss boblende surdeigsstarter

1 ts salt

6 dl vann

Du kan også tilsette litt frø dersom du ønsker det. Jeg synes det blir veldig godt med både gresskarkjerner og sesamfrø oppi.

Når du har matet surdeigsstarteren din og den er boblende og klar kan du begynne å bake. Jeg begynner alltid med å ha to ss surdeigsstarter i en bolle. Så blander jeg inn melet, saltet og væsken. Dekker bollen med et klede og setter den på et lunt sted hvor den får stå i fred i minst 12 timer. Som regel lar jeg den stå et døgn å syrne. Før jeg steker heller jeg deigen over i ei brødform jeg har smurt med klarnet smør (du kan også bruke vanlig meieri smør). Noen ganger lar jeg deigen stå litt i formen før jeg steker og andre ganger steker jeg brødet med en gang. Stekes på 160 grader i 60-90 minutter. Du må følge litt med så det ikke svir seg. La brødet avkjøle seg litt i formen før du vipper det ut og over på ei rist 🙂

 

 

 

Hva er fermentering?

Har du hørt om fermentering? Det er jo ikke alle som vet hva fermentering er eller har hørt om det så jeg tenkte jeg skulle skrive noen ord om dette. Fermentering er en veldig gammel konserveringsmetode som øker matens holdbarhet uten at du trenger å bruke kunstige tilsetningsstoffer. Næringsinnholdet i maten øker og den blir lettere å fordøye.

Hva skjer under fermenteringsprosessen?

Det som skjer under fermenteringsprosessen er at bakterier omdanner karbohydratene til organiske syrer, proteiner omdannes til aminosyrer og fett brytes ned til fettsyrer. Dette gjør at maten blir lettere å fordøye da fordøyelsesprosessen allerede har begynt under fermenteringen. Fermentert mat er rik på vitaminer, mineraler, bitterstoffer og gode bakterier som tarmen vår liker og som styrker fordøyelsen vår. Og siden over 75 % av immunforsvaret vårt ligger i tarmen vår så sier det selv at fermentert mat og drikker er bra for immunforsvaret vårt.

Helsefordeler med å få i seg litt fermentert mat og drikke hver dag:

  • supermat
  • styrker fordøyelsen vår fordi det inneholder masse gode probiotiske bakterier
  • støtter immunforsvaret vårt
  • næringsinnholdet i maten øker og det dannes blant annet vitamin K2 som veldig mange av oss får for lite av
  • c vitamininnholdet øker
  • maten blir mer næringstett
  • holder blodsukkeret stabilt
  • gjør kroppen glad og det gir positiv energi

 

På kjøkkenbenken og i kjøkkenskapene mine er det alltid noe som fermenteres. Jeg spiser litt fermentert mat og/eller drikke til stort sett alle måltidene fordi jeg synes det er godt og fordi jeg kjenner at magen min har godt av det.

 

Bor du i Bodø og omegn, og har lyst til å begynne med fermentering, men ikke helt vet hvordan du skal komme i gang? Meld deg på et av kursene mine, du kan lese mer om kursene mine her. Neste kurs i Bodø er 1 oktober og 18 oktober kommer jeg til Glomfjord for å holde kurs. Gleder meg!

For påmelding, send meg en mail på post@siria.no (påmeldingen er bindende).