Spiselige ville vekster

Jeg synes denne tiden av året er så fin. De siste dagene har våren kommet for fullt her i Bodø og man kan tydelig se at gresset blir grønnere for hver dag som går. I dag har vi vært på tur i skogen sammen med et vennepar og deres barn og plukket spiselige ville vekster. Vi plukket marikåpe, bjørkeblader, løvetannblader, blader fra rognebærtreet og brennesle.

Marikåpe (også kalt nordens spinat) :

Marikåpe er en veldig vakker plante synes jeg. Spesielt når den har en vanndråpe liggende oppi seg. Disse vanndråpene ser ofte ut som dugg eller en regndråpe, men ofte så er dette vann som planten skiller ut selv. Bladene inneholder bitterstoffer, garvestoffer og salisylsyre. Det sies også at marikåpe er en kvinneurt fordi den har en balanserende og regulerende effekt på oss kvinner. Ved graviditet anbefales det å drikke te av marikåpe for å styrke livmoren og for å stimulere til produksjon av morsmelk (marikåpe anbefales ikke tidlig i et svangerskap). Bladene til marikåpe kan spises i salater, de kan anvendes som spinat eller du kan lage chips av dem.

Bjørkeblader:

Bjørkebladene inneholder bitterstoffer, vitamin C, kalium, eterisk olje, saponiner, garvestoffer og antioksidanter. De har en betennelsedempende effekt, avgifter kroppen og kan brukes mot urinveisplager. Te av bjørkeblader stimulerer utskillingen av galle og kan være kolesterolsenkende. Før i tiden var det vanlig å drikke te av bjørkeblader som en blodrensende kur på våren.

Løvetann:

Løvetann er en plante de fleste har i hagen sin og den blir ofte sett på som et ugress, men faktisk så er den en ganske så sunn plante. Hele planten kan spises (blomsten, knoppene, bladene, stilken og roten). I fjor lagde jeg løvetanngele av blomstene. Det tenker jeg å lage i år også, men her i Nord-Norge så kommer våren litt senere så det blir nok litt utpå våren når blomstene kommer frem. I dag var det kun bladene som ble plukket. Løvetann er veldig bra for fordøyelsen fordi den inneholder en del bitterstoffer som stiumulerer til produksjon av magesyre. Den er også rik på mineraler som kalium og jern, magnesium, B og C vitamin. Løvetann har en vanndrivende effekt og kan også hjelpe mot forstoppelse. Bladene er veldig fine å bruke i salat i stedet for ruccola. De kan også kokes og brukes som spinat. Røttene kan vaskes og kokes eller de kan tørkes. Te av løvetann er også veldig godt.

 

Rogn:

Bladene på rogn treet kan brukes både friske og tørket. Bærene modnes ikke før i september og har en veldig bitter og sur smak. Jeg plukket bladene fordi jeg vil lage is av dem. Is med rogneblader gir en veldig mild og god smak av pistasje. Bladene bør plukkes på våren når de er unge og friske. Oppskrift på is av rogneblader kommer til uken.

Brennesle:

Brennesle er en urt som ses på som et ugress av de aller fleste, men den har også veldig mange positive helseeffekter. Brennelse innholder C og K vitaminer og mineralene magnesium, kalsium, kalium og jern. Planten inneholder også mye klorofyll. Det er en urt som styrker immunforsvaret, er avgiftende, rensende, betennelseshemmende, stimulerer melkeproduksjonen dersom man ammer og den er bra for hud og hår. Som matplante er brennelsen best å bruke nå på våren. Den bør plukkes før den blir for høy, når den er rundt ca 15 cm. Bladene kan brukes som spinat i supper, smoothies og lignende. Brennesle kan også tørkes og pulveriseres. Dette pulveret kan brukes i matlaging. Man kan også koke te av planten.

 

2 comments

  1. […] jeg skrev i innlegget forrige søndag så kan marikåpe brukes til å lage chips av på samme måte som man lager grønnkålchips. Jeg […]

  2. […] Har tidligere skrevet et innlegg om egenskapene til noen av de ville vekstene jeg plukket i dag. Du finner det her. […]

Leave a Reply

Your email address will not be published. Required fields are marked *